Ofte stilte spørsmål
Forstå Marea
Samfunnsdrevet restaurering av Oslofjorden betyr at vi jobber sammen, tester ulike ideer og gjør feltarbeid for å løse miljøproblemer og gjøre naturen bedre igjen. Under finner du en oversikt over utfordringer, løsninger, organisasjoner og litt informasjon om plantene og dyrene i Oslofjorden.
Hva er Mareas mål?
Marea jobber for å gjøre naturen i Oslofjorden friskere ved å øke antall arter og gjøre vannet renere.
Hvordan kan jeg bidra til Mareas restaureringsarbeid?
Doner penger til Marea via VIPPS.
Støtt Marea ved å adoptere tunikatehabitater, taretau eller blåskjellsokker
Hvis du er en privat eier av en strandlinje, bør du være vert for et Marea-habitat.
Hvis du har spesielle ferdigheter som PR, pilotering av undervannsdroner, fotografering osv. og du ønsker å hjelpe, ta kontakt!
Del historiene våre.
Følg og forsterk oss på sosiale medier.



Hva er en habitatadopsjon?
Vårt adopsjonsinitiativ fokuserer på å restaurere Oslofjorden ved å skape biologisk aktive overflater. Våre habitater oppmuntrer til etablering av sjøpunger, som filtrerer næringsstoffer fra vannet og fremmer vekst av andre marine arter, noe som styrker økosystemets helse.
Vi bruker også forsådde taurekker med sukkertare fra våre partnere i Seaweed Solutions.
Hva er sukkertare, og hvordan gagner det havet?
Sukkertare (Saccharina latissima), også kjent som fingertare, spiller en viktig rolle i å restaurere marine økosystemer. Den absorberer overflødige næringsstoffer og karbondioksid samtidig som den frigir oksygen, reduserer forsuring av havet og fremmer en balansert og sunnere miljøtilstand.
Hvordan vokser sukkertare, og kan den dyrkes?
Sukkertare vokser raskest fra sen vinter til vår, med en hastighet på opptil 1,1 cm per dag, og noen planter kan vokse opptil 4,87 cm per dag. Veksten avtar fra juni og stopper ofte helt innen sensommeren. Derfor høster Marea sine tareeksperimenter om våren.
Naturlig sukkertare kan vokse vilt, men er også godt egnet for dyrking. Kommersiell sukkertare dyrkes ofte på lange taurekker, i stedet for på naturlige havbunnsflater som steiner. Vi mottar forsådde taurekker fra Seaweed Solutions og plasserer dem manuelt i Oslofjorden.
Noen ganger har vi hjulpet til med å sette ut blåskjellposer i den innerste delen av Oslofjorden. Ifølge NIVA (Norsk institutt for vannforskning) er blåskjell en art som naturlig hører hjemme i tidevannsområdene langs kysten. Blåskjell pumper store mengder sjøvann over sine cilierte gjeller. Blåskjell filtrerer ut plankton, bakterier, næringsstoffer og forurensninger fra vannet, tar opp plankton som mat og lagrer forurensningene i vevet sitt. Filtrerings- og lagringsevnen til blåskjell er så effektiv at de til og med kan brukes i miljøovervåkning – de er som miljødetektiver.
Utfordringer for Oslofjorden
Forurensning: Oslofjorden lider under ulike typer forurensning, inkludert plast, kjemikalier og ubehandlet kloakk, som fører til dårligere vannkvalitet og skader på marint liv.
Eutrofiering: Overflødige næringsstoffer, særlig nitrogen og fosfor fra avrenning fra landbruk, skogbruk og kloakk, forårsaker oppblomstring av alger. Når algene dør, reduseres oksygennivået, noe som påvirker andre vannlevende organismer.
Invasive arter: Fremmede arter forstyrrer lokale økosystemer ved å utkonkurrere stedegen flora og fauna.
Habitatdegradering: Urban utvikling og industrielle aktiviteter har ført til ødeleggelse av viktige habitater, noe som påvirker biologisk mangfold.
Nøkkelbegreper og bevegelser
Restaurering av marine økosystemer: Prosessen med å rehabilitere marine miljøer til deres naturlige tilstand, forbedre biologisk mangfold og økologiske funksjoner.
Lokalsamfunnsledede initiativer: Lokale grupper og organisasjoner som aktivt deltar i miljøvern og restaureringsarbeid.
Bærekraftige praksiser: Metoder som møter dagens behov uten å kompromittere fremtidige generasjoners mulighet til å møte sine, med fokus på miljømessig, økonomisk og sosial bærekraft.
Borgervitenskap
Borgervitenskap innebærer at publikum aktivt deltar i vitenskapelig forskning, bidrar til å samle data, analysere resultater eller løse virkelige problemer. Det gir folk muligheten til å bidra til miljøvern, biologisk mangfoldsstudier og til og med klimaforandringsarbeid. Ved å engasjere deg i prosjekter som marin restaurering eller overvåking av dyreliv, spiller du en viktig rolle i å fremme vitenskapelig oppdagelse og bærekraftige praksiser. Borgervitenskap kan også bidra til å fremme en følelse av mening og en metode for selvrealisering.
Eksempler på arter som har hatt en nedgang i populasjonene i takt med nedbrytningen av Oslofjorden
Fauna
Torsk (Gadus morhua): En viktig predator i fjordens økosystem, som spiller en avgjørende rolle i å opprettholde den økologiske balansen.
Forskere vet at torsk ikke liker varmt vann. Klimaforandringer og sjøtemperaturer på 16-17 grader får torsken til å bevege seg mot dypere vann. Der er det ikke like mye mat som nærmere overflaten. Samtidig er torskebestandene i Oslofjorden sårbare for overfiske fra bunntrålere og sportsfiske. I tillegg har de ulike livsstadiene til fisken forskjellige behov når det gjelder matkilder. Studier viser at et flertall av torsken i indre Oslofjord mangler riktig næringsinnhold i kosten, et problem som kan være knyttet til eutrofiering og endringer i sedimentmikrobiomet flere steder i fjorden. Infauna, dyr som lever i sedimentet og lever av disse bakteriene, er en viktig del av torskens kosthold, spesielt i deres tidlige livsstadier. Endringer i sedimentmikrobiomet betyr at byttet til torsken mangler de vitaminene torsken trenger, og de blir syke.
Flora
Tarekratter gir et bredt spekter av verdifulle økosystemtjenester til samfunnet. Disse svært produktive marine habitatene er viktige karbonlager, som demper effektene av klimaendringer og havforsuring. De fjerner overskuddsnæringsstoffer fra kystvann og produserer oksygen, som hjelper til med å redusere risikoen for eutrofiering og oksygenmangel. Tare kan danne svært komplekse undervannshabitater som støtter høye nivåer av biodiversitet, gir mat, ly og barnehager for kommersielle fiskearter, og tiltrekker seg rekreasjonsbrukere av havet som dykkere. Tarekratt kan også redusere bølgeenergi og dermed beskytte kystlinjer, samtidig som de gir biomasse for kommersiell tarehøsting.
I Norge førte intens kråkebollebeiting i nord og tilsmussing av filamentøse bunnalger (sannsynligvis på grunn av overskudd av næringsstoffer og endringer i klimaforhold) i sør til omfattende tap av både L. hyperborea- og S. latissima-kratter (Gundersen et al., 2011). Nedgangen av tarekratt i Norge ble først rapportert av fiskere mellom 1970 og 1975, og ble videre dokumentert av K. Sivertsen på begynnelsen av 1980-tallet.
Målet med tare-restaurering er å lette gjenkolonisering av tare og gjenvinne dens biologiske produktivitet, tilknyttede biodiversitet og økosystemtjenester.

Kommende Arrangementer
Taredag 2025
Verdensmiljødag 2025
Jordens Dag 2025
Hvordan fremmer Marea miljøbevissthet?
Som en virksomhet drevet av marinbiologi deler vi aktivt kunnskap og erfaringer for å skape en bedre forståelse av marin restaurering og utfordringene fjorden står overfor.

Hvilke andre organisasjoner jobber med marin restaurering, opprydding eller utdanning?
- Marinreparatorene: Fokuserer på små prosjekter som å bruke sukkertare for å tiltrekke fisk.
- Nordic Ocean Watch: Jobber for å bevare havet og øke bevisstheten gjennom praktiske løsninger.
- Fjord CleanUP: En organisasjon som fjerner avfall fra Oslofjorden gjennom jevnlige ryddeaksjoner og involverer frivillige i miljøarbeid.
- Urban Oceans: Bruk av lavtrofiske arter i urbane områder – for å gjenopprette marine økosystemer.