Pungtvannsaksjonen
Bakgrunn
Oslofjorden sliter på mange fronter. Overfiske, utbygging, båttrafikk, forurensning, forsøpling og overgjødsling av næringsstoffer er bare noen av mange elementer som gjør det vanskelig for livet under overflaten. Avrenning fra land fører dog ikke bare med seg næring, det tar også med seg store mengder partikler, som gjør fjorden mørk og gjørmete. Tang, tare og ålegras får ikke drevet fotosyntese, og bunnlevende organismer sliter med å finne faste steder å feste seg når bunnen dekkes av slam.
Når man i tillegg får mikroalgeoppblomstring som, når de dør, faller til bunnen og bruker opp alt oksygenet aner man konturene av et lite trivelig område. De siste årene har leveforholdene til planter og dyreliv i Oslofjorden derfor vært i dramatisk nedgang, og fjorden ser ut til å være godt på vei inn i en økologisk kollaps.
Pungtvannsaksjonen
Pungtvannsaksjonen jobber for å restaurere Oslofjorden ved å skape såkalt “biologisk aktive” overflater, altså overflater som fremmer påvekst av spesielle typer dyr og alger. Vi jobber litt todelt: på den ene siden henger vi ut blåskjelltau og sjøpunghotell fra overflaten, i tillegg til å lage såkalte mikrohabitater som opererer fra bunnen og opp. På den andre siden får vi dyrket opp sukkertare fra den lokale bestanden, for å få kickstartet gjenetableringen av sukkertare som den dominerende arten den en gang var her ute.
Tarmsjøpung (Ciona intestinalis) er en liten, filtrerende organisme som vokser på alt som ligner et semi-kompakt underlag. Med andre ord trenger man bare henge ut et tau, så kommer det sjøpung til om de finnes i området. I tillegg til å ha et artig navn er den en superorganisme som kan filtrere opp til 3l i timen, og opp til hele 150 liter i døgnet, en egenskap den deler med sin gode venn blåskjellet.
Sjøpungen overtar for blåskjellet ved ca 4-5m dyp, og henger du ut tau under en bølgebryter eller dypvannskai vil du se et ganske markant skifte mellom disse to. Erfaring fra dykkere sier stort sett alltid det samme: der det er store mengder sjøpung og blåskjell er det merkbart bedre sikt 2-3 meter rundt tauene de sitter på.
Dyrking og planting av sjøpung er derfor utrolig effektivt for å skape renere vann på lokalt nivå, og legge til rette for vekst av andre arter. I tillegg foretrekker sjøpungen partikler i samme størrelsesorden som mudderet vi finner på bunnen av Oslofjorden. Derfor jobber Pungtvannsaksjonen med å etablere mikrohabitater av sjøpung som kan festes til bøyer og under brygger langs hele fjorden.
Så det er derfor dere kaller det PUNGtvannsaksjonen, tenker du sikkert.
Mikrohabitatene utvikles i ulike materialer som gir sjøpunglarvene flere flater å slå seg ned på. Sjøpungen har i utgangspunktet best vekstsesong fra september til mars,og dør etter et års tid. Habitatene må derfor tas opp utenfor sesong for å unngå at de faller ned til bunnen og råtner, som igjen fører til dårlig stemning og bare blir en del av problemet igjen. Målet er at alle skal kunne ha sitt lille mikrohabitat under brygga si, slik at vi får mange lokale oaser der ålegras, tang og tare kan begynne å komme tilbake, og med det ta med seg strandkrabber, reker og annen moro. Nå kan også du være med å bidra ved å adoptere ditt helt eget mikrobabitat! Vi kaller dette for sjøpunghotell, og du kan adoptere så mange du vil HER.
En viktig del av Pungtvannsaksjonen er kunnskapsformidling og kommunikasjon av det vi driver med. Vi fokuserer på å involvere deltakere i lokalsamfunnet slik at prosjektet får fotfeste og eierskap både lokalt og nasjonalt. Hvert år arrangeres Fjordskolen, et formidlingsopplegg der skoleklasser får være med å bygge sjøpunghotel og følge dem opp i etterkant. Du kan lese mer om Fjordskolen HER.